Min skrivemåte

Når jeg skriver, prøver jeg å skrive mest mulig av det som kommer opp i tankene mine. Ofte blir teksten raskere ferdig da, og jeg syns den får bedre flyt. Jeg tenker ganske lite på struktur og sjangertrekk, hvertfall til å begynne med. Men ofte når jeg ser gjennom etterpå mens jeg har sjangertrekk siden oppe, blir det en del endringer. Ofte blir hele avsnitt flyttet rundt eller slettet.

En annen ting jeg burde bli bedre på, er å lese noe annet enn mine egne tekster. Det er sjelden jeg leser på fritiden. Det er kanskje grunnen til at jeg er så dårlig på sjangertrekk og struktur. Noe jeg er flink til, er å utdanne meg om noe før jeg skriver. Jeg har nesten alltid en wikipedia-tab oppe på siden, og bruker den aktivt. Men tankekart har aldri vært min greie. Derfor hender det noen ganger at jeg glemmer noen viktige fakta eller poenger, for jeg skriver det bare mens jeg kommer på det.

Faktisk fant jeg akkurat nå ut at jeg er ganske dårlig til å skrive kilder.

Norske forfattere har hentet inspirasjon fra italiensk livsstil. Den første var Bjørnstjerne Bjørnson. I Roma i 1862 skrev han Sigurd Slembe. Han skrev også mange kjente teaterstykker. Edvard Grieg var også i Italia. Grieg hadde en dagbok hvor han skrev om opplevelsene fra reisen. Sigrid Undset besøkte Roma i 1909. Hun var der i 26 år. Hun fikk en livslang kjærlighet for Italia. Hun både giftet og skilte seg og ble katolikk. Andre store skandinaviere som var i Italia er Alfred Nobel og Thor Heyerdahl.

Den lille oppsummeringen over er det jeg fikk ut av den italienske teksten på egen hånd. Det meste er antakelser jeg har gjort ut fra navn i teksten og likheter med spansk.

iFinger:
lunghi - lang
maturarono - modnet
giorni - dag
ancora - fortsatt
meglio - bedre

Disse ordene hjalp meg å forstå noen deler av teksten, men det hjalp ikke mye på det store bildet. Jeg prøvde å finne ord som så sentrale ut.

Translate:
Chi volesse fare un viaggio in Italia sulle orme di Ibsen, dovrebbe assolutamente visitare il Caffé Nazionale a Roma, il paesino di Ariccia sui colli Albani non lontano da Roma, Ischia, l'hotel Tramontano di Sorrento e l'albergo storico Luna di Amalfi dove Ibsen scrisse Casa di Bambola.

Den som ønsker å ta en tur til Italia i fotsporene til Ibsen, bør absolutt besøke National Coffee i Roma, landsbyen Ariccia Alban Hills, ikke langt fra Roma, Ischia, Hotel Tramontano i Sorrento og Amalfi, der det historiske Hotel Luna Ibsen skrev A Doll's House.

Dette viste seg å være en veldig lang setning, men Google translate oversatte godt.

På forhånd trodde jeg at italiensk lignet nok på spansk til at jeg kunne skjønne det meste med en gang. Det var ikke sant. Men jeg har greid å få hovedmeningen ut av teksten, med hjelp av noen hjelpemidler.

Sanninga imponerast ikkje lett

Eg blir skremt av å sjå på Sanninga. Ho er så pen. Og sjølv om alle eigentleg er skremt av ho, snakkar me aldri om det. Alle berre latar som ein er ven med ho, men på ordentleg er det inga som kjennar ho. Men likevel blir ein sint når man er på fest og ho ikkje er der. "Har du ikkje invitert Sanninga?!"

Sanninga er så streng. Ho himlar med auga kvar gong ein prøvar eit sjekketriks og det er umogleg å imponere eller underhelde ho. Kvifor kan ho ikkje berre akseptere at ikkje alle er så perfekte som ho? Eg undrast om Sanninga nokon gang kjem til å møte eit menneske som ho liker. Sannsynlegvis ikkje.

Norskfaget og jeg

Norskfaget og jeg har alltid hatt et forunderlig forhold. For selv om jeg til enhver anledning beskriver meg selv som en "realfagselev" og stadig prioriterer matten over vårt kjære språkfag, er det ikke til å unnvære at jeg får et lite kick ut av å skrive. I blant kan det til og med grense til morsomt. Å skrive stil hjelper meg å gjøre opp mine egne meninger og tanker rundt temaer jeg ellers aldri ville hatt noe med å gjøre. I tillegg er det gøy når man får til noen bra formuleringer og kan vise det frem til far og mor.