Arbeid med Hildegard von Bingen

Så langt har vi prøvd å finne ut hva slags presentasjonsform dramatiseringen vår skal ha. Til og begynne med hadde vi planlagt å ha en liten faktapresentasjon på siden, men vi skjønte at det havna utenfor oppgaven. Derfor består presentasjonen vår kun av dramatiseringen nå. Når det kommer til hva slags form selve dramatiseringen skal ha, har vi tenkt at en slags "skoletime" der Hildegard underviser i det som da var korrekt vitenskap, hadde passet fint.

Neste time skal vi begynne å finne stoff og kanskje skrive noen replikker.

Min skrivemåte

Når jeg skriver, prøver jeg å skrive mest mulig av det som kommer opp i tankene mine. Ofte blir teksten raskere ferdig da, og jeg syns den får bedre flyt. Jeg tenker ganske lite på struktur og sjangertrekk, hvertfall til å begynne med. Men ofte når jeg ser gjennom etterpå mens jeg har sjangertrekk siden oppe, blir det en del endringer. Ofte blir hele avsnitt flyttet rundt eller slettet.

En annen ting jeg burde bli bedre på, er å lese noe annet enn mine egne tekster. Det er sjelden jeg leser på fritiden. Det er kanskje grunnen til at jeg er så dårlig på sjangertrekk og struktur. Noe jeg er flink til, er å utdanne meg om noe før jeg skriver. Jeg har nesten alltid en wikipedia-tab oppe på siden, og bruker den aktivt. Men tankekart har aldri vært min greie. Derfor hender det noen ganger at jeg glemmer noen viktige fakta eller poenger, for jeg skriver det bare mens jeg kommer på det.

Faktisk fant jeg akkurat nå ut at jeg er ganske dårlig til å skrive kilder.

Norske forfattere har hentet inspirasjon fra italiensk livsstil. Den første var Bjørnstjerne Bjørnson. I Roma i 1862 skrev han Sigurd Slembe. Han skrev også mange kjente teaterstykker. Edvard Grieg var også i Italia. Grieg hadde en dagbok hvor han skrev om opplevelsene fra reisen. Sigrid Undset besøkte Roma i 1909. Hun var der i 26 år. Hun fikk en livslang kjærlighet for Italia. Hun både giftet og skilte seg og ble katolikk. Andre store skandinaviere som var i Italia er Alfred Nobel og Thor Heyerdahl.

Den lille oppsummeringen over er det jeg fikk ut av den italienske teksten på egen hånd. Det meste er antakelser jeg har gjort ut fra navn i teksten og likheter med spansk.

iFinger:
lunghi - lang
maturarono - modnet
giorni - dag
ancora - fortsatt
meglio - bedre

Disse ordene hjalp meg å forstå noen deler av teksten, men det hjalp ikke mye på det store bildet. Jeg prøvde å finne ord som så sentrale ut.

Translate:
Chi volesse fare un viaggio in Italia sulle orme di Ibsen, dovrebbe assolutamente visitare il Caffé Nazionale a Roma, il paesino di Ariccia sui colli Albani non lontano da Roma, Ischia, l'hotel Tramontano di Sorrento e l'albergo storico Luna di Amalfi dove Ibsen scrisse Casa di Bambola.

Den som ønsker å ta en tur til Italia i fotsporene til Ibsen, bør absolutt besøke National Coffee i Roma, landsbyen Ariccia Alban Hills, ikke langt fra Roma, Ischia, Hotel Tramontano i Sorrento og Amalfi, der det historiske Hotel Luna Ibsen skrev A Doll's House.

Dette viste seg å være en veldig lang setning, men Google translate oversatte godt.

På forhånd trodde jeg at italiensk lignet nok på spansk til at jeg kunne skjønne det meste med en gang. Det var ikke sant. Men jeg har greid å få hovedmeningen ut av teksten, med hjelp av noen hjelpemidler.

Sanninga imponerast ikkje lett

Eg blir skremt av å sjå på Sanninga. Ho er så pen. Og sjølv om alle eigentleg er skremt av ho, snakkar me aldri om det. Alle berre latar som ein er ven med ho, men på ordentleg er det inga som kjennar ho. Men likevel blir ein sint når man er på fest og ho ikkje er der. "Har du ikkje invitert Sanninga?!"

Sanninga er så streng. Ho himlar med auga kvar gong ein prøvar eit sjekketriks og det er umogleg å imponere eller underhelde ho. Kvifor kan ho ikkje berre akseptere at ikkje alle er så perfekte som ho? Eg undrast om Sanninga nokon gang kjem til å møte eit menneske som ho liker. Sannsynlegvis ikkje.

Norskfaget og jeg

Norskfaget og jeg har alltid hatt et forunderlig forhold. For selv om jeg til enhver anledning beskriver meg selv som en "realfagselev" og stadig prioriterer matten over vårt kjære språkfag, er det ikke til å unnvære at jeg får et lite kick ut av å skrive. I blant kan det til og med grense til morsomt. Å skrive stil hjelper meg å gjøre opp mine egne meninger og tanker rundt temaer jeg ellers aldri ville hatt noe med å gjøre. I tillegg er det gøy når man får til noen bra formuleringer og kan vise det frem til far og mor.

Analyse av vinskapreklame

Annonsen er hentet fra VG-nett. Hensikten med annonsen er å selge et vinskap fra Temptech. VG-nett brukes av en mengde forskjellige typer mennesker, derfor er det vanskelig å rette reklamen mot en bestemt gruppe. Men vinskap kan brukes av de fleste, så det er nok derfor reklamen er plassert her.

Annonsen består av et bilde av vinskapet, og en kort beskrivelse av egenskapene til skapet over bildet. En kantete boble med prisen inni er lagt ved siden av bildet, lett merkbar. Reklamen har en svart og grønn layout, og bruker kun disse fargene i tillegg til den hvite bakgrunnen. Reklamen er ganske oversiktlig og lett å få med seg, siden den hvite bakgrunnen dominerer. Fargene er plassert i utkanten og rundt prisen, for å tiltrekke oppmerksomhet.

Øverst på siden viser de hvor man kan få tak i produktet, nemlig på Deal.no. Den korte beskrivelsen gir nok informasjon til å få vinskapet til å se bra ut. Det lave støynivået vil tiltrekke kunder. Fagspråket er også til stede, med "termoelektrisk kjøling". Det høres profesjonelt ut, og vil sikkert tiltrekke mange kunder selv om de ikke vet hva det betyr.

Dette er en veldig oversiktlig og kortfattet reklame. Man trenger ikke se lenge for å skjønne at dette er et vinskap man kan kjøpe på Deal.no for 4995 kr. Fargene er brukt bra. Fargene i hjørnene sørger for at øyene blir tiltrukket av reklamen i forbifarta, og det grønne rundt prisen gjør at man får med seg den og. Selgeren er også lett merkbar, på toppen av annonsen uten noen forstyrrelser. Man får vite alt man vil vite om et vinskap på kort tid, og det er nok til å tiltrekke kunder.

Skole på skolen!

Jeg synes det er for mye skolearbeid hjemme. Selve skoledagen har jeg som regel ingen problemer med å komme gjennom. Selv om det er akkurat der mesteparten av læringen foregår, føler jeg ikke at dette er noe vanskelig. Leksene derimot, er en annen sak. Her får man beskjed om å gjøre mer eller mindre det samme som man gjorde et par timer tidligere sammen med klassen. Var det ikke nok den første gangen?

I min mening skulle det vært frivillig å gjøre hjemmearbeid i det hele tatt. Det kunne vært et ekstra for de som slet med temaet eller hadde spesiell interesse. Som sagt, så lærer man jo det meste på skolen. Og hvis man ikke har lært det med hjelp fra både medelever og lærer, hvordan skal man da skjønne det på egen hånd? Hadde jeg vært ansvarlig for dette området hadde jeg heller satt på en ekstra time, for hjemmmearbeid liker jeg ikke!

Referat (s. 220, "Grip teksten")

Ti prosent av Norges folk er innvandrere. Enkelte bydeler i Oslo har opptil 90% minoritetsspråklige . Dette er en utfordring for skoleverket. Det er viktig å hjelpe dem å lære norsk så fort som mulig, samtidig som man respekterer deres eget språk og kultur. Innvandrere tar med seg mattradisjoner. Kebab er den mest dominerende av disse. Ga opphav til kebab-norsk. Sushi og pizza har lurt seg inn i samfunnet uten særlig stor innvandring fra Italia og Japan. Innvandring i USA gjorde rettene populære der, og den globale amerikaniseringa spredde det videre. Innvandring fra islamske land har gjort at ord som imam, burka, hijab og jihad forstås av de fleste.

Innvandrerspråk er ikke en trussel mot norsk. Innvandrere snakker mange forskjellige språk og disse språkene brukes bare mellom disse som snakker det. Ellers brukes norsk. Norsk blir lingua franca.

Engelsk, derimot blir mer og mer brukt i Norge. TV er stort sett på engelsk. Mange ord vi møter hver dag er enten direkte engelske eller påvirket. Likevel står fortsatt norsk sterkt og ser ikke ut til å være truet.

Mange irriterer seg over at engelske ord kommer inn i norsk. De tror vi gradvis går over til engelsk. Men selv om orda er engelske, er grammatikken norsk. For eksempel "Stewardessa hijacka planet" (flyvertinna kapra flyet). Ser rarere ut når det er norske ord og engelsk grammatikk. Norsk ser ingen umiddelbar trussel.

Norsk taper "domener" til engelsk. For eksempel arbeidsplasser, faglitteratur og det meste av popmusikktekster. Domenetap. Slik er det over hele verden, men ingen grunn til å bekymre seg enda.

Skolen: Møtested, læringskilde eller plikt?

Undersøkelser som har blitt tatt blant videregående skoler viser at elevene heller går på skole for å treffe kompiser og venninner enn å lære. Resultatene forteller at det er høy trivsel, men lav motivasjon til skolearbeid. Vi har besøkt St. Hallvard Videregående skole og snakket med to tilsynelatende normale elever.

I det vi nærmet oss den store klossen som kalles St. Hallvard Videregående skole var det umulig å ikke legge merke til de halvsovende elevene innenfor vinduene. Var dette virkelig en av Buskeruds mest ettertraktede skoler? I skolegården stod mengder med langhårete søvngjengere, hver med sin sigarett i hånda. De snakket ikke, bare stirret ut i luften.

I aulaen var det stille. Avgangselevene satt i flokker rundt bordene, flere av dem med hodet duppet fremover. Vi satt oss ved bordet der flest var ved bevissthet. For å få mest mulig bredde intervjuet vi én gutt og én jente.

Sigurd, stud. spes. 2 ved St. Hallvard V.G.S

- Først og fremst, hva er grunnen til at du lusker rundt i aulaen i stedet for å være i timen?

- Jeg slasker i aulaen fordi jeg har fritime. St. Hallvard har mange fritimer. Jeg kunne vel brukt dem til å gjøre lekser, men det orker jeg ikke. Derfor går tiden til spilling.

- Føler du at skolen er et sosialt møtested, eller et sted du kommer for å lære?

- Jeg ser på skolen mer som et sosialt sted enn lærested, men jeg får også noe ut av faglige. I første klasse kunne jeg seile gjennom uten særlig mye problemer, men det blir verre i andre klasse. Karakterene mine har fått merke at jeg ikke gjør nok innsats.

- Synes du selv at du er en seriøs elev, eller useriøs?

- Oppfatter egentlig meg selv som en useriøs elev, det blir ikke nok faglig jobbing. Jeg mestrer det meste som er grunnleggende, men det er også mye som er vanskelig. Jeg er ikke flink nok til å gjøre en ekstra jobb når jeg ikke får det til, har en tendens til å gi opp.

Hanna, stud. spes. 1 ved St. Hallvard V.G.S

- Skolen: sosialt eller faglig?

- Skolen er definitivt mer en sosial arena enn læringssted.

- Hva er drivkraften som får deg til å møte opp hver dag?

- Jeg kommer på skolen fordi jeg føler jeg må, ellers tror jeg ikke jeg har noe spesielt behov for å komme. Men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er en seriøs elev mesteparten av tiden, og holder meg unna tull og tøys. Prøver gjerne ekstra hardt når ting blir vanskelig, men hvis jeg fortsatt ikke får det til hopper jeg over.

Dessverre hadde Hanna usedvanlig dårlig tid, så vi ble nødt til å avslutte intervjuet.

Her er det, elevens egne uttalelser om skolen og skolemiljøet. St. Hallvard som er en av Buskeruds beste læringsinstitutt kryr av umotiverte elever som "kommer fordi de må". Men alt kan ikke skyldes på skolen, elevene har i førsteomgang egen ansvar for læring, men elevene gir et inntrykk av fritid er noe de har felles motivasjon for. Så foreldre; selv om barna begynner å bli såpass store at de kan gjøre ting selv, betyr det ikke at de faktisk gjør det…