Jeg kjenner en ti'
Hvor alle sorger glir forbi
En tid når gleden hopper rundt
Og man ikke trenger å spise sunt

En tid når alle er snille
Når alle er så gavmilde
Det er den beste tid som finnes
Når det bare er det gode som minnes

En tid for å gi, en tid for å få
Kan du gjette hva jeg mener nå?

God jul

Alternativ slutt:

...Når det bare er det gode som minnes

Ute er alt kaldt og hvitt
Jula er noe ordentlig dritt

Arbeid med Hildegard von Bingen

Så langt har vi prøvd å finne ut hva slags presentasjonsform dramatiseringen vår skal ha. Til og begynne med hadde vi planlagt å ha en liten faktapresentasjon på siden, men vi skjønte at det havna utenfor oppgaven. Derfor består presentasjonen vår kun av dramatiseringen nå. Når det kommer til hva slags form selve dramatiseringen skal ha, har vi tenkt at en slags "skoletime" der Hildegard underviser i det som da var korrekt vitenskap, hadde passet fint.

Neste time skal vi begynne å finne stoff og kanskje skrive noen replikker.

Min skrivemåte

Når jeg skriver, prøver jeg å skrive mest mulig av det som kommer opp i tankene mine. Ofte blir teksten raskere ferdig da, og jeg syns den får bedre flyt. Jeg tenker ganske lite på struktur og sjangertrekk, hvertfall til å begynne med. Men ofte når jeg ser gjennom etterpå mens jeg har sjangertrekk siden oppe, blir det en del endringer. Ofte blir hele avsnitt flyttet rundt eller slettet.

En annen ting jeg burde bli bedre på, er å lese noe annet enn mine egne tekster. Det er sjelden jeg leser på fritiden. Det er kanskje grunnen til at jeg er så dårlig på sjangertrekk og struktur. Noe jeg er flink til, er å utdanne meg om noe før jeg skriver. Jeg har nesten alltid en wikipedia-tab oppe på siden, og bruker den aktivt. Men tankekart har aldri vært min greie. Derfor hender det noen ganger at jeg glemmer noen viktige fakta eller poenger, for jeg skriver det bare mens jeg kommer på det.

Faktisk fant jeg akkurat nå ut at jeg er ganske dårlig til å skrive kilder.

Norske forfattere har hentet inspirasjon fra italiensk livsstil. Den første var Bjørnstjerne Bjørnson. I Roma i 1862 skrev han Sigurd Slembe. Han skrev også mange kjente teaterstykker. Edvard Grieg var også i Italia. Grieg hadde en dagbok hvor han skrev om opplevelsene fra reisen. Sigrid Undset besøkte Roma i 1909. Hun var der i 26 år. Hun fikk en livslang kjærlighet for Italia. Hun både giftet og skilte seg og ble katolikk. Andre store skandinaviere som var i Italia er Alfred Nobel og Thor Heyerdahl.

Den lille oppsummeringen over er det jeg fikk ut av den italienske teksten på egen hånd. Det meste er antakelser jeg har gjort ut fra navn i teksten og likheter med spansk.

iFinger:
lunghi - lang
maturarono - modnet
giorni - dag
ancora - fortsatt
meglio - bedre

Disse ordene hjalp meg å forstå noen deler av teksten, men det hjalp ikke mye på det store bildet. Jeg prøvde å finne ord som så sentrale ut.

Translate:
Chi volesse fare un viaggio in Italia sulle orme di Ibsen, dovrebbe assolutamente visitare il Caffé Nazionale a Roma, il paesino di Ariccia sui colli Albani non lontano da Roma, Ischia, l'hotel Tramontano di Sorrento e l'albergo storico Luna di Amalfi dove Ibsen scrisse Casa di Bambola.

Den som ønsker å ta en tur til Italia i fotsporene til Ibsen, bør absolutt besøke National Coffee i Roma, landsbyen Ariccia Alban Hills, ikke langt fra Roma, Ischia, Hotel Tramontano i Sorrento og Amalfi, der det historiske Hotel Luna Ibsen skrev A Doll's House.

Dette viste seg å være en veldig lang setning, men Google translate oversatte godt.

På forhånd trodde jeg at italiensk lignet nok på spansk til at jeg kunne skjønne det meste med en gang. Det var ikke sant. Men jeg har greid å få hovedmeningen ut av teksten, med hjelp av noen hjelpemidler.

Sanninga imponerast ikkje lett

Eg blir skremt av å sjå på Sanninga. Ho er så pen. Og sjølv om alle eigentleg er skremt av ho, snakkar me aldri om det. Alle berre latar som ein er ven med ho, men på ordentleg er det inga som kjennar ho. Men likevel blir ein sint når man er på fest og ho ikkje er der. "Har du ikkje invitert Sanninga?!"

Sanninga er så streng. Ho himlar med auga kvar gong ein prøvar eit sjekketriks og det er umogleg å imponere eller underhelde ho. Kvifor kan ho ikkje berre akseptere at ikkje alle er så perfekte som ho? Eg undrast om Sanninga nokon gang kjem til å møte eit menneske som ho liker. Sannsynlegvis ikkje.

Norskfaget og jeg

Norskfaget og jeg har alltid hatt et forunderlig forhold. For selv om jeg til enhver anledning beskriver meg selv som en "realfagselev" og stadig prioriterer matten over vårt kjære språkfag, er det ikke til å unnvære at jeg får et lite kick ut av å skrive. I blant kan det til og med grense til morsomt. Å skrive stil hjelper meg å gjøre opp mine egne meninger og tanker rundt temaer jeg ellers aldri ville hatt noe med å gjøre. I tillegg er det gøy når man får til noen bra formuleringer og kan vise det frem til far og mor.

Analyse av vinskapreklame

Annonsen er hentet fra VG-nett. Hensikten med annonsen er å selge et vinskap fra Temptech. VG-nett brukes av en mengde forskjellige typer mennesker, derfor er det vanskelig å rette reklamen mot en bestemt gruppe. Men vinskap kan brukes av de fleste, så det er nok derfor reklamen er plassert her.

Annonsen består av et bilde av vinskapet, og en kort beskrivelse av egenskapene til skapet over bildet. En kantete boble med prisen inni er lagt ved siden av bildet, lett merkbar. Reklamen har en svart og grønn layout, og bruker kun disse fargene i tillegg til den hvite bakgrunnen. Reklamen er ganske oversiktlig og lett å få med seg, siden den hvite bakgrunnen dominerer. Fargene er plassert i utkanten og rundt prisen, for å tiltrekke oppmerksomhet.

Øverst på siden viser de hvor man kan få tak i produktet, nemlig på Deal.no. Den korte beskrivelsen gir nok informasjon til å få vinskapet til å se bra ut. Det lave støynivået vil tiltrekke kunder. Fagspråket er også til stede, med "termoelektrisk kjøling". Det høres profesjonelt ut, og vil sikkert tiltrekke mange kunder selv om de ikke vet hva det betyr.

Dette er en veldig oversiktlig og kortfattet reklame. Man trenger ikke se lenge for å skjønne at dette er et vinskap man kan kjøpe på Deal.no for 4995 kr. Fargene er brukt bra. Fargene i hjørnene sørger for at øyene blir tiltrukket av reklamen i forbifarta, og det grønne rundt prisen gjør at man får med seg den og. Selgeren er også lett merkbar, på toppen av annonsen uten noen forstyrrelser. Man får vite alt man vil vite om et vinskap på kort tid, og det er nok til å tiltrekke kunder.