Funny people (dramaturgi)

Først og fremst må jeg bare si: dette er IKKE min favorittfilm. I presentasjonen til denne filmen introduseres vi for to menn som er ganske ulike. De har en ting til felles: stand-up komedie. George Simmons er en gammel stand-up legende, mens Ira Wright er en aspirerende elev. Man får raskt greie på rota til konflikten: George er syk og legen gir han mindre enn ett års levetid. I desperasjonen vender han tilbake til hans første stand-up lokale, hvor han treffer Ira. Her får vi første vendepunkt. George inviterer Ira til å være hans personlige assistent.

En god del av filmen går deretter til å vise hvordan George og Ira fungerer sammen. George blir dystrere og dystrere, mens Ira's selvtillit går oppover og oppover. Spenningskurven er jevnt ganske lav i denne perioden. Frem til eks-kona til George dukker opp. Man kunne kalt dette et vendepunkt, men oppbygningen i story'en leder opp til dette så det er ingen overraskelse. Andre vendepunkt kommer derimot når George og Ira besøker legen. Legen meddeler det at George er 100% frisk. En del av dette vendepunktet er at George bestemmer seg for å ikke fortelle det til noen, for å høste ekstra sympati. Jeg ble litt usikker på handlinen her. For eks-kona til George vet det ikke, men derimot holder Ira en stor fest for å feire velværen til George. Det står i pressen og overalt at George Simmons er frisk, men av en eller annen grunn vet ikke eks-kona hans det? Underlig. Men konflikten utspiller seg når George og Ira blir invitert til huset til den nye familien til eks-kona. De to må streve for å opprettholde løgnen om at George fortsatt er dødssyk. Mere forteller jeg ikke.

Jeg synes denne filmen blir litt kjedelig til tider, med en spilletid på over to timer. Det blir litt lenge mellom vendepunktene!